FN-konvensjonen ratifisert

31. oktober 2013

FN-konvensjonen ratifisert!

Mandag 3. juni 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette har Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) ventet på siden 2007. Når Norge nå har sluttet seg til FN-konvensjonen, innebærer det en plikt til å bekjempe diskriminering og arbeide for et mer tilgjengelig samfunn for alle.

Tekst: Kristel Jüriloo, juridisk rådgiver ved FFOs Rettighetssenter.
Foto: Anette Skomsøy

 

Kristel Jüriloo er juridisk rådgiver ved FFOs Rettighetssenter, og ansvarlig for kurset om FN-konvensjonen. Hun brenner for menneskerettigheter og skal skrive masteroppgave om dette til høsten.

Hvorfor er konvensjonen viktig?

Konvensjonen slår fast at de generelle menneskerettighetene også gjelder for funksjonshemmede. I tillegg inneholder konvensjonen rettigheter som er spesifikke for funksjonshemmedes mulighet til å få oppfylt menneskerettighetene sine; tilgjengelighet og tilrettelegging.

FN har tidligere vedtatt egne konvensjoner for andre sårbare grupper som blant annet kvinner og barn. Funksjonshemmede er den største minoriteten i verden. Kvinner og barn med funksjonshemning er dobbelt utsatt for brudd på deres menneskerettigheter. Derfor beskytter konvensjonen spesielt kvinner og barns rettigheter.

Hva inneholder konvensjonen?

Konvensjonen gir funksjonshemmede rett til;

· Brukermedvirkning

Fortalen pkt. o), artikkel 4 nr. 3 og artikkel 33 nr. 3 forplikter regjeringen til å involvere funksjonshemmedes organisasjoner i alle beslutningsprosesser som gjelder funksjonshemmede. 

· Universell utforming

Artikkel 9 forplikter regjeringen til å vedta regelverk for universell utforming av varer og tjenester. Komiteen har behandlet en klagesak der to et ungarsk par vant frem med krav om tilgjengelige minibanker for synshemmede.

· Liv

· Likhet for loven

Artikkel 12 forplikter regjeringen til å sørge for at alle som ikke er i

stand til å ivareta egne interesser får assistanse til å ta egne valg. Den tidligere vergemålsloven av 1927 ble ansett å være i strid med artikkel 12 og en ny vergemålslov av 2010 trer derfor i kraft samtidig med ratifisering av konvensjonen.

· Tilgang til et effektivt rettsmiddel

 

Artikkel 13 forplikter regjeringen til å sørge for at diskrimineringsvernet er effektivt.

· Frihet og personlig sikkerhet

· Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff

 

· Frihet fra utnyttelse, vold og overgrep

 

· Integritet

· Bevegelsesfrihet og nasjonalitet

 

Artikkel 20 gir alle funksjonshemmede rett til å velge eget bosted, som for eksempel å flytte fra én kommune til en annen.

 

· Selvstendighet og deltagelse i samfunnslivet

 

· Personlig mobilitet

· Respekt for hjem og familie

· Utdanning

 

Artikkel 24 forplikter regjeringen til å sørge for at funksjonshemmede får tilpasset opplæring. Det kan ikke gjøres unntak fra artikkel 24 av hensyn til ressursmangel.

· Helse

 

· Habilitering og rehabilitering

 

FN-komiteen har behandlet en klagesak der en svensk kvinne vant frem med krav om dispensasjon fra byggeforbud for å kunne bygge inne-basseng til bassengtrening.

 

· Arbeid og ansettelse

 

· Tilfredsstillende levestandard og sosial beskyttelse

· Deltagelse i politikk og samfunnsliv

 

· Deltagelse i kulturlivet, fritidsaktiviteter og idrett

 

Artikkel 30 forplikter regjeringen til å sørge for at funksjonshemmede får mulighet til å leve et aktivt og meningsfylt liv.